Myopraktikk
Myopraktikk er en forholdsvis ny form for muskelterapi, og er en av flere behandlingsformer som i Norge er å plassere blant manuelle behandlingsformer innenfor alternativ behandling.
Myopraktikk kan være et alternativ til mer etablerte behandlingsformer sånn som fysioterapi, kiropraktikk, naprapati, osteopati osv.
Myopraktikk er basert på vår vestlige medisinske kunnskap om anatomi. Kunnskapen om anatomi, triggerpunkt og utbredelsesområder av smerter brukes aktivt i behandlingen.
Man antar at ved en spenningstilstand i musklene over lang tid, vil muskelfibrene stadig være litt forkortet (spendte). Dette kan disponere for økt trykk på nerver og de syltynne små lymfekarene (lymfekapillærene). Dette vil i så fall gjøre at intramuskulær lymfe ikke dreneres så godt som den skal, og det oppstår mer ødem (vesketrykk) i muskelvevet. Dette væsketrykket får trolig lymfekapillærer til å kollapse enda mer, og resultatet kan gi en antatt lavgrads betennelsestilstand i muskelen.
Myopraktikk er basert på følgende prinsipper:
-
Musklene arbeider aldri alene, men samarbeider i mønstre – gjerne lange muskelkjeder. Det betyr at en muskel i ryggen for eksempel kan henge sammen med, og påvirke muskler i skulder, arm og nakke.
-
Musklene består av muskelfibre, blodbaner, lymfeårer, nerver. Sener og bindevev forbinder musklene med hverandre og til skjelettet.
-
Områder der smerten merkes er i seg selv ofte ikke problemet. På grunn av en dominoeffekt vil man ofte behandle områder som ligger på helt andre steder i muskelkjeden.
-
Smerteområdet, sammen med hevelser eller søkk på referansepunkter, gir en indikasjon på hvilke muskler/punkter man jobber med.
-
Myopraktikk består i å behandle muskelspenninger og derigjennom blod-, nerve-, og lymfebaner, for å løse opp i den sammentrekningen i musklene som forårsaker smerten.
-
Ved å legge på trykk og dra over bestemte muskler, løser man ut spenningene i hele muskelkjeden og reduserer det intramuskulære trykket (lymfestasen).
-
Lymfekapillærene får igjen begynne å drenere veske ut av muskelen, som i sin tur reduserer trykket på nervene i musklene, og gir plass for nytt næringsrikt blod inn i muskelen.
-
Ved leddkorreksjon i ryggvirvlenes bevegelsesretning, er man ute etter spontane slipp. Dypvevsdrag brukes i tillegg for å eliminere veskeopphopninger.
-
Myopraktikk påvirker både den behandlede muskelen, og de muskler som ligger i muskelkjeden med denne og kan løse opp i uheldige bevegelsesmønstre og spente muskler.
Målet med behandlingen
Behandlingen retter seg mot å gjenopprette normal funksjon, rehabilitere muskler og å lindre smerte.
Effekt
Det finnes i dag ikke vitenskapelig forskning eller studier på myopraktikk som behandlingsform.
Myopraktikk kan benyttes ved de fleste muskelrelaterte problemer.
Av de pasienter som blir behandlet med myopraktikk, har de fleste generelle smerter/ubehag eller funksjonsnedsettelse i muskler og ledd og/eller lider av følgetilstander av dette
Kontraindikasjoner:
Det finnes forskjellige tilstander da man ikke skal benytte myopraktikk som behandlingsform. Derfor er det viktig med en grundig annamnese (kartleging av sykehistorie).
Eksempler på tilstander der man ikke bør/skal behandle er blant annet ved graviditet, kreft eller uavklarte cycster, enkelte medisiner (i hovedsak blodfortynnende medisiner), blødesykdomer.
Dette vil imidlertid terapeuten vurdere.